Fôrplan

Hva er gunstig for min hest - hva skal jeg bruke? Min hest har ulike plager i muskler, mage, bevegelse, oppførsel - hva passer for min hest?
Det er veldig viktig at man velger riktig heste for - og beregner hvor stor mengde hesten trenger hver dag.  En hest som sliter med fordøyelse har et annet behov for heste for enn en hest som ikke har det problemet.  I tillegg bruker kosttilskudd og oljer som linfrøolje hest, rapsolje til hest eller kanskje soyaolje til hest og alle disse ulike oljene har forskjellig nivå av omega 3.  Dessuten mange bruker i tillegg kosttilskudd hest som har inkluderer vitaminer også - leddtilskudd hest - energi tilskudd - multitilskudd hest - multivitaminer hest- eller et enkelt vitamintilskudd hest og tilsammen kan dette overstige hestens behov.   Det er derfor behov både for å finne først og fremst hvilke heste for som er gunstig for din hest - deretter beregne hva hesten har behov for av ekstra vitamintilskudd eller annet.

FÔRPLAN
Fôret hesten får påvirker og har all betydning for hestens helseaspekter innen
- prestasjon
- utseende
- atferd – om den er stressa, nervøs 
- de fleste helseplager med muskler, mage og fordøyelse, immunforsvar, luftveisplager, eksem, allergier, hovkvalitet, prestasjon i konkurranser og løp, tretthet, nedstemthet, mugg og lymfangitt, hormonelle plager som for mye brunst, avgifting osv.

En fôrplan som er laget individuelt som tar hensyn til hestens både alder, rase, bruk og helseplager kan være en vanskelig oppgave for de som ikke har faglig bakgrunn.  Ofte kjøper man bare et fôr og noen bokser med vitaminer og tilskudd og håper på det beste.

Etter å ha grunnlagt og drevet Sunn-hest i over 25 år, lagd 100 vis av dietter til hester som hadde mange helseplager som var vanskelig å rette opp. Ved å tilby hestene/ponniene «riktig sammensatt fôrplan» var helt utrolig hvordan hestene endret seg og helseplagene forsvant.  
Fôrplan som er riktig sammensatt av rett – mengde – fiber – fett – karbohydrater – proteiner – vitaminer mm er utrolig viktig.

FÔRPLAN
Fôrplan tilbys gratis på mange steder og det er enkelt å beregne i en datamaskin hva slags verdier de du fôrer med i dag er for lite eller for mye.  

  Men fôrprogrammet tar ikke hensyn til hva din hest har behov for ved ulike helseutfordringer, eller ikke finne frem til de fôr-slag som din hest vil har nytte av. 

Eller tar hensyn til at alle hester har forskjellig næringsutnyttelse, og at en og samme mengde kan ha ulike effekter på hester av samme rase/type.  Dette fordi hesten har en egen sammensetning av tarmbakterier, og dessuten vet vi jo også at parasitter, tenner, alder med mer vil ha betydning for fòr utnyttelse. 

Det er nettopp her vår omfattende kompetanse kommer inn - vi kan se ut ifra hva hesten har fått av fòr hva som kan være et problem.

Når hestene sliter med ulike helseutfordringer og næringsopptaket er nedsatt må hver hests fôrplan utarbeides individuelt da hver enkelt hest eller ponni er unike. Derfor får hestene/ponniene spesielle næringsmessige behov ved sykdommer – og behovet endrer seg ut ifra hestens sykdommer.  Som ved magesår, forfangenhet, overvekt, PPID, sommereksem, ulike plager i muskulatur osv.

For eksempel når hesten får en nedsatt funksjon i næringsopptaket og tarmen ikke fungerer best mulig, bør man gi de næringsstoffene som kan være med på å reparere tarmens funksjon. Dette er spesielle vitaminer, fett, aminosyrer, prebiotika, probiotika og selv om du gir det i dag er det ikke sikkert fôrblanding eller vitamintilskuddet er sammensatt til det din hest har behov for.

 Alle hester har forskjellig næringsutnyttelse, og at en og samme mengde kan ha ulike effekter på hester av samme rase/type.  Dette fordi hesten har en egen sammensetning av tarmbakterier, og dessuten vet vi jo også at parasitter, tenner, alder med mer vil ha betydning for fòr utnyttelse. 
Det er nettopp her vår omfattende kompetanse kommer inn - vi kan se ut ifra hva hesten har fått av fòr hva som kan være et problem.

     FAGLIG RÅDGIVNING

Vi som har utdannelse og praksis i ernæring på hest, kjenner til hvilke næringsstoffer som jobber sammen og forsterker hverandre.  Derfor vil du ved å bestille fòrplan eller behandling dra nytte av dette.   
Vi velger ikke bare ut et produkt - men vi ser på råvarene det er laget av, dosering, sammensetninger osv.  Dette vil du kun få hjelp hos en som har bakgrunn i ernæring.
Denne fôrplanen blir utarbeidet av Helle Bakken og meg, hun som har også sin lidenskap i fôring av hest med spesialkompetanse bla i ernæring med universitetsutdannelse.
Når det gjelder meg selv startet med å rehabilitere hest for over 40 år siden oppdaget jeg at næringsopptaket til flere hester ikke var tilfredsstillende, og de responderte ikke på optimal fôring som forventet.   Dette medvirket til at jeg tok ulike kurs i fôring av hest.   Det var kurs på blant annet på Landbrukshøgskolen i fôring av hest, og utallige kurser i bruken av urter til dyr og mennesker som gav meg grunnlaget til å etablere Sunn-hest.  Jeg har også delta i flere forsøk ved bruk av naturlige vekster til hest.
Det betyr at du som kunde får en unik mulighet til å få hjelp til å optimalisere fôring av din hest og at du er i trygge hender.

Hvordan vurderes ulike fôrtilskudd av en faglig rådgiver?
Når vi ser på tilskudd til hest – eller vurderer når hesten har særskilte behov for næringsopptak vurderer vi:
- Hestens behov – alder, bruk, rase, helseutfordringer, sykdommer – fiber, fett, karbohydrater, vitaminer, proteiner tilpasset den hesten
- sammensetning av vitaminene, næringsstoffer, urter mm
- absorpsjonshastighet
- renhet
- effektivitet
- dosering, mengde
- ingredienser – noen ingredienser kan være mer bio-tilgjengelige, noe som betyr at de absorberes bedre i kroppen.

Det er viktig å vurdere kvaliteten av ingrediensene som brukes i produksjonen av tilskuddene, samt eventuelle tilsetninger eller fyllstoffer som kan være til stede.

Vi analyserer hva du allerede har gitt hesten og ser på hva den ikke har tatt opp av næringsstoffer. Alle næringsstoffer samarbeider så det kan bety om du gir et vitamin eller mineral som hesten ikke har nyttiggjort seg godt nok, kan bety at man må tilføre en kompletterende næringsstoffer for å øke opptaket.  Hesten får fôr den trenger, men allikevel ikke tar opp maten.  

Hva skal hesten spise?
Karbohydrater utgjør den største delen av hesten fôr, men det er forskjell på karbohydrater.   Den som er velegnet til hesten kalles fiber eller strukturelle karbohydrater.    Kilden til de karbohydratene får hesten fra høy, betfiber, lucerne og bør utgjøre største delen av hestens fôr.

Strukturelle karbohydrater (kaldes også fibre)

● Fordøyelige fibre (pektin, cellulose og hemicellulose, som finnes betfiber, høy og lucerne)
● Ufordøyelige fibre (lignin som finnes i HALM, frøgresshalm, grovt høy)

Karbohydrater som er gir energi men kan bli et problem for hesten hvis de inntas i for store mengder er

Ikke-strukturelle karbohydrater (kalles også lett fôrgjærbare eller lett fordøyelige)

● SUKKER (opptas i tynntarmen, overskytende sukker passerer til tykktarmen, hvor det forgjæres, finnes i melasse)
● STIVELSE (nedbrytes og opptas i tynntarmen, overskytende stivelse passerer til tykktarmen, hvor det forgjæres, finnes i havre, hvete, bygg og mais)
● FRUKTANER (ufordøyelig i tynntarmen, forgjæres av mikroorganismer i tykktarmen, finnes i gress)

KORN - bør bearbeides

Bygg, mais, hvete bør bearbeides før bruk da det er tungt fordøyelig.  Med bearbeiding menes, valset – knust – micronisert – kokt for at hesten øker fordøyeligheten i tynntarmen (bløtlegging vil ikke gi samme effekt) Størstedelen av hestens fôrmåltid bør bestå av grovfôr, og skal man gi kornbasert kraftfor bør kornet være bearbeidet for bedre fordøyelig i tynntarmen. 
Hester er dårlig til å omsette store mengder med korn i ikke bearbeidet form.  Stivelsen i de enkelte kornsorter er forskjellige, og noen mer tungtfordøyelig enn andre.
Stivelsen i havre er forholdsvis lettfordøyelig i tynntarmen, og krever derfor ingen bearbeiding, men derimot stivelse i bygg, hvete og mais er tungt fordøyelig og må bearbeides.

GROVFOR

HAVREHALM til hest (bygghalm hest)
- halm inneholder også størst del av mykotoksiner og er med på å forgifte hesten 
– til en hest som har fordøyelsessykdommer bør ikke få halm

Halm inneholder store mengder lignin. Lignin er en meget kompleks fiber, som hester har veldig vanskelig for å fordøye. Havrehalm er strået fra havreplanten og er mest cellulose, altså kornfiber, som irriterer tarmslimhinnene. En undersøkelse gjort av veterinær og forsker i magesår, Nanna Luthersson, viste at halm gir 4,4 ganger større risiko for å utvikle magesår.

HØY
Tørt høy
Høy tørrstoffprosent (>86%) konserverer graset og forhindrer vekst av mugg og bakterier. Næringsinnholdet i høy vil variere med høstetidspunkt, men næringsstoffene konserveres godt. Unntaket er vitaminer – innholdet av vitamin A, B og E synker raskt ved lagring, og nivået er som regel svært lavt vinterstider.

Høyensilage
Høy tørrstoffprosent og oksygenfri pakking sørger for at graset bevarer kvaliteten. Høyensilage har gjerne t høyere proteininnhold enn høy (9 – 11%), og også vitaminene bevares bedre. Fôret holder god hygienisk kvalitet så lenge pakkeplasten er hel – om luft kommer til vil både næringsmessig og hygienisk kvalitet synke raskt.

Ensilage/Silo
Utviklingen av lav pH, enten ved tilsetting av syre favorisering av syreproduserende bakterier, konserverer fôret. Tørrstoffprosenten er gjerne relativt lav, rundt 50%. Lav pH og tap av næringsstoffer i avrenningsvannet, spesielt vannløselige vitaminer, gjør at fôret egner seg mindre bra til hest enn til drøvtyggere. Ulike sykdommer som angriper nervene, er assosiert med fôring med silo.

Pelletert gress, lusernpellets og alfalfa
Lucernepellets og alfafakuler består av spesielle sorter gras som er hakket, pelletert og tørket. Dette fôret har en finere struktur enn vanlig grovfôr, og vil ikke gi samme positive effekt på tyggetid, spyttproduksjon og adferd. Ellers behandles det som annet grovfôr i tarmsystemet, og kan være et godt tilskudd når man ønsker å begrense mengden vanlig grovfôr eller trenger ytterligere tilskudd av næringsstoffer.

«Graspellets er spesielt rikt på proteiner og også på energi, og har ikke stivelsens negative effekt på pH og melkesyreproduksjon. Imidlertid inneholder lucernegras mye kalsium, og skal ikke brukes til eldre hester eller hester med nyreproblemer».

Kilde:  Unngå sykdommer med riktig fôring, S.Rosenberg, Sportshest

FETT - Omega 3 – Omega 6 fettsyrer

Linfrøolje hest - Rapsolje til hest - Soyaolje til hest
Ulike fettkilder har ulik påvirkning på hestens fordøyelse Fett som legges til kostholdet bør fordøyes i tynntarmen. Ulike fettkilder har ulik påvirkning på fordøyelsen. For eksempel har maisolje vist seg å være opptil 95 % fordøyelig, mens fordøyeligheten av animalsk fett bare er rundt 75 %.

Oljer inneholder nesten 3 ganger mer energi enn havre, med 400 ml vegetabilsk olje som gir så mye energi som 1 kg havre.  Den virkelige fordelen med dette er at du kan redusere størrelsen og mengde fôr en hest må konsumere uten å redusere kaloriinntaket, slik at du kan få nok "fôr" til hester med dårlig appetitt.  Sluttresultatet er at disse hestene kan holde vekten og fortsette å trene og konkurrere lenger enn de ellers ville gjort på en mer tradisjonell diett.

Dietter som inneholder mye korn eller høye Omega 6-oljer som mais- eller solsikkeolje kan føre til at hestens diett inneholder mer Omega 6 enn Omega 3-fettsyrer. For mye Omega 6 i en hests diett forstyrrer kroppens bruk av Omega 3 fettsyrer. Denne ubalansen kan føre til overflødig betennelse og problemer som leddgikt. For å bidra til å modifisere den inflammatoriske reaksjonen til en hests kropp på stimuli som trening, må Omega 3 til 6-forholdet holdes i balanse. Omega 6 er like viktig i kostholdet som Omega 3, de må bare holdes i balanse med hverandre.

Det er ingen etablert forhold mellom Omega 6 og Omega 3 for hester, men en hests naturlige diett inneholder mer Omega 3 enn Omega 6, så å holde hestens diettforhold på 1: 1 eller mindre er logisk det som vil være best.

PROTEINER

Protein er en del av kroppens byggesteiner og er knyttet til alle livsfunksjoner i celler og vev.  Det er helt nødvendig med protein for å få normal vekst, fornyelse og funksjon av celler og vev i hestens kropp.
Når proteinene brytes ned og fordøyes får vi det som kalles aminosyrer – helt enkelt forklart.  Noen – 8 – av aminosyrene kalles for essensielle og det betyr at dyra ikke kan lage disse selv men må tilføres utenfra gjennom fôret. 
I dag finnes det et stort utvalg av produkter til hest som inneholder spesielle aminosyrer sammen med andre stoffer.  Det anbefales at skal du tilføre aminosyretilskudd bør du også tilføre de viktigste vitaminene som berører stoffskiftet 
Ved å bruke ekstra protein må dette beregnes sammen med fôrplan, fordi for store mengder med proteiner er ikke gunstig for hesten.  

PROTEIN KVALITET  - trenger hesten ekstra proteintilskudd hest?
Når vi tilsetter ekstra proteiner så ser vi også på kvaliteten av proteinet  Proteinkvaliteten bestemmes av hvor godt et bestemt protein oppfyller hestens behov for aminosyrer, og spesielt de essensielle aminosyrene. Med andre ord vil et protein av høy kvalitet inneholde aminosyrer i svært like proporsjoner som aminosyrene en hest trenger. 

Proteiner av lav kvalitet vil enten være for lavt i noen av de essensielle aminosyrene til å dekke hestens behov, eller de vil inneholde essensielle aminosyrer som ikke er tilgjengelige for absorpsjon, noe som igjen gjør at proteinet ikke kan dekke hestens behov.

FORTILSKUDD HEST - KOSTTILSKUDD HEST-  MULTITILSKUDD HEST - MULTIVITAMINER HEST -  VITAMINTILSKUDD HEST
VITAMINER og MINERALER – TILSKUDD - URTER 
Bruken av tilskudd er økene blant hesteeiere, og det er nødvendig å ha oversikt over hva hesten får for lite av eller for mye av.   Mange av fortilskudd som selges med som «ekstra» inneholder en rekke næringsstoffer, men også vitaminer og mineraler.  Derfor kan hesten faktisk få for mye, og det gjelder også urter som også inneholder ulike næringsemner som må tas med.

For mye vil belastes hesten og kan gi motsatt effekt om den får for mye.