MykotoksinBinder

Mykotoksiner BINDER
Mykotoksinbinder - bland i fôret og optimaliser hestens helse - 2kg varer i 66 dager
En av landets største produsenter har laget en MYKOTOKSINBINDER som skal være dekkende for alle mykotoksinene, og denne blandes med fôret og binder giftstoffene i tarmen slik at de føres ut av kroppen.

Både som forebyggende og behandling vil være å kunne tilføre en mykotoksinbinder i fôret slik at hesten ikke får i seg mengder med mykotoksin.  Opphopning av giftstoffer er en alvorlig belastning for hester og svekker deres helse, samt deres evne til å prestere

Hva er mykotoksiner?
Mykotoksiner finnes i jord og plantemateriale, inkludert høy, halm, høyensilage, kraftfôr – havre, bygg, hvetekli og hestefôr generelt.
Ved mye nedbør så dannes det ekstra mye mykotoksiner i fôret så det er viktig å vurdere når man fôrer hesten og ikke minst kan ha plager som et resultat av at hesten har fått for mye mykotoksiner.  

Mykotoksiner dannes av en sopp som angriper kornet i åkeren og dermed er i alle fôrråvarer som mais, hvete, bygg, havre og kli – men også i høy og halm kan inneholde store mengder av (sopp/giftstoffer) mykotoksiner.
Mykotoksiner kan også oppstå ved lagring av fôr – grovfor – høy og halm hvis det ikke lagres under gunstige forhold.

Hvordan kan jeg forhindre at hesten blir skadet av mykotoksiner?

Det er viktig å bruke hestefôr/grovfôr laget av høykvalitetsråvarer. Råvarene skal høstes, tørkes, lagres og bearbeides på en slik måte at risikoen for dannelse av mykotoksiner reduseres. I tillegg kan du gi en mykotoksinbinder i hestens fôrrasjon både som forebyggende og behandling om du tror hesten har fått mye høy med støv bla.  Sende inn grovfôret til analyse for å avdekke hvor mye mykotoksiner som finnes i hesten grovfôr er også forebyggende.

Hvordan vet jeg at hesten min får mykotoksiner?

I år har myndighetene varslet om større forekomster av sopp – giftstoffer i korn og grovfôr 
– mykotoksinene er usynlige, de lukter ikke og hesten kan ikke smake dem.  Støv i grovfôr som i høy – betyr mye mykotoksiner.

Det er derfor umulig å vurdere med blotte øye om fôret inneholder mykotoksiner.

Hvordan fjerne mykotoksiner i fôret?

- For det første så finnes det ulike mykotoksiner – sopp og alle de ulike påvirker dyra forskjellig.

Mykotoksinene kan ikke fjernes annet enn med en «mykotoksinbinder» som gis i fôret og denne binder giftstoffene i tarmen slik at de føres ut av kroppen.

Det finnes flere type mykotoksinbindere på markedet for eksempel aktivt kull, men denne «binderen» tar kun begrenset med mykotoksiner.

Grovfôrkvalitet -  støv og bløtlegging
I år har myndighetene varslet om større forekomster av sopp i korn og grovfôr
– mykotoksinene er usynlige
- de lukter ikke
- hesten kan ikke smake dem.

Det er derfor umulig å vurdere med blotte øye om fôret inneholder mykotoksiner. Innholdet av mykotoksiner kan bla vurderes ut ifra om det støver.

 Bløtlegging, damping eller koke fôret?

Om jeg bruker disse metodene blir fôret bedre da?   Nei det eneste du gjør er å redusere støvet, mykotoksinene som forgifter hesten forsvinner ikke.

Grovfôr og mykotoksiner 

Grovforet er det viktigste fôret til hesten og derfor er den hygieniske kvaliteten det viktigste. 
Dette vurderes bla ut ifra om det støver - støv er ensbetydende med høyt antall soppsporer – og som vi informerer om over kan man ikke fjerne støvet (redusere) mykotoksiner ved bløtlegging.  Om du er i tvil om fôret inneholder mye mykotoksiner anbefaler vi at du sender høyet inn til analyse. 

En grovfôranalyse vil gi informasjon om:
Hygienisk kvalitet sier noe om fôret er muggent eller råttent, støvete, inneholder jord, hvor stor mengde med mykotoksiner etc.
Næringsmessig innhold som er viktig for å vite hva hesten får av næring når den spiser fôret - hvor mye kalorier, proteiner, fiber, mineraler og vitaminer per kilo, samt og kunne beregne en god fôrplan.

Mykotoksiner i halm og fordøyeligehet
Havrehalm til hest
Bygghalm hest

Halmen inneholder mer mykotoksiner enn høy og mange hesteeiere bruker halm både som fòr og sysselsetting (og ved slanking) og derfor er det viktig å være klar over at halmen er mye mer fiberrikt og tyngre fordøyelig enn høy.

Halmen inneholder store deler av karbohydrat lignifisert cellulose som betyr at den er nesten ufordøyelig. Det igjen betyr at hester som sliter med ulike helseplager som er relatert til næringsopptak – ubalanse i kroppen, burde ikke få halm i noe særlig grad. Om hesten får for mye halm kan den få forstoppelseskolikk (halmen kan pakke seg i tarmen dersom hesten får i seg store mengder)– derfor anbefales det å gi i mindre mengder sammen med høy

Hvordan påvirker mykotoksiner hesten?
Til tross for mangel på vitenskapelig forskning på effekten av mykotoksiner på hester, ser man i praksis skadelige effekter. 
Det ses en sammenheng mellom høyt inntak av mykotoksiner og følgende problemer:
- redusert matlyst og reduksjon i vekt
- nedsatt prestasjon
- hevelse i ledd
- diarè
- endret adferd
- overfølsomhet
- intoleranser – allergi
- dårlig immunforsvar
- nevrologiske lidelser
- problemer med brunst

Langvarig inntak av selv små mengder mykotoksiner kan resultere i:
• Redusert immunforsvar
• Redusert vekst blant føll, føll og unghester
• Redusert inntak av fôr
• Problemer med reproduksjon
• Pusteproblemer
• Redusert ytelse
• Høyere risiko for å utvikle halthet

Generelt påvirker mykotoksiner hesten på 4 forskjellige måter:
• Reduksjon av fôropptak
• Reduserer opptaket av inntatt fôr
• Effekt på det endokrine systemet (hormoneffekt)
• Undertrykkelse av hestens immunsystem

Mange hester får i seg mykotoksiner daglig uten at vi merker det. Helse- og ytelseskonsekvensene kan i utgangspunktet være ubetydelige. Konsekvensene vil imidlertid bli merkbare ettersom eksponeringen for mykotoksiner fortsetter. I en studie om kolikk hos hest ble det funnet spor av mykotoksiner i alle gjødselprøver.
Hvis hesten må prestere eller utsettes for stress, kan det forsterke de negative effektene som mykotoksiner kan ha på hesten. Dette skjer fordi stress reduserer hestens motstand.

Hva heter de ulike mykotoksinene og hva slags plager kan hesten få?

Effekten av mykotoksiner på hesten:

• Aflatoksin:

Produsert hovedsakelig av soppen Aspergillus flavus og A. parasiticus, spesielt i korn, mais og soyabønner under varme og fuktige forhold. De kliniske symptomene er mangel på muskelkontroll, skjelvinger, spisevegring, vekttap, blødninger, blodig avføring og mørk urin. Ofte reduseres hestens evne til å utnytte inntatt fôr, reproduksjonsevnen reduseres og stressnivået øker. Disse mykotoksinene er spesielt giftige for hestens lever.

• Okratoksin A:

Dannes i felt og under visse forhold under lagring av Aspergillus og Penicillium sp. Ochratoksiner kan gi hesten redusert ytelse, nyresvikt og til og med være dødelig ved inntak.

• Fumonisiner:

Dannet av Fusarium-sopp - først og fremst F. moniliforme. Disse forekommer oftest i mais. Fumonisiner kan undertrykke immunsystemet og skade leveren og nyrene. Hester er spesielt følsomme for fumonisiner, og konsekvensene kan være skader på sentralnervesystemet, halthet og hesten kan dø av å få i seg disse giftstoffene.

• Trichothesenes & DON (deoksynivalenol):

Disse giftstoffene er blant de mest dominerende i Europa. Via målinger er det funnet mer enn 180 ulike arter av Fusarium-sopp i korn, halm og grovfôr. De tidlige symptomene på at hesten har inntatt trikotesener er mangel på matlyst og dermed vekttap. De kroniske bivirkningene kan være nedsatt immunforsvar og derfor infeksjoner. Trikoteser antas også å spille en rolle i at hester utvikler kolikk og halthet.

• Zearalenon:

Ses ofte sammen med trikoteneser i korn, halm og fôr, da begge artene er produsert av samme sopp. Zearalenon-toksiner virker på kroppen som østrogen, og inntak kan føre til utvidelse av livmoren, rektal og vaginal prolaps, spontanabort og infertilitet. Hos hingster kan zearalenon-toksiner redusere sædkvalitet og produksjon.